Meg og Kaj i dag. Jeg ser litt snål ut, og det gjør forsåvidt Kaj også. Neida. Du er fin. Kaj har bursdag i dag (hipp, hipp, hurra! Han blir sikkert glad for gratulasjoner.) og vi har feiret med kake (Kajs foreldre var innom med herlig sjokoladekake i går) og selvutløserfamiliefotografering (puh, langt ord) i studioet. Jeg har nettopp redigert noen av dem, og jeg må nesten være så vågal å si at ett av dem er det bildet jeg liker aller best av alle bilder jeg har tatt, noensinne. Okei, sånt kan jeg kanskje ikke si, men for øyeblikket er det kanskje det i alle fall. Jeg liker det kjempegodt. Bildet kommer her på bloggen i morgen. Jeg håper dere liker det også altså, hvis ikke hadde selvtilliten min fått en real knekk. Anyways, nå skal jeg tilbake til kjærestekos i sofaen og fredags-tv. Det er kos. Ha en fin kveld! Hugs.

Jeg ser gjennom gamle bildemapper og får lyst til å prøve å redigere på nytt. Jeg er jo tross alt flinkere nå enn den gang, og dessuten har jeg en superkul mac som er veldig, veldig bra å redigere bilder på. (Si fra om bildene er for lyse på skjermene deres da, for de er akkurat passe lyse på min. Looking gooood! De skal være ganske lyse da, for jeg liker jo lyse bilder.) Slik så Vilja (og jeg) ut for seks måneder siden. Her var LilleVilja bare litt over tre måneder gammel, og det er litt rart å se hvor mye hun har vokst på kort tid. Det er jo ikke akkurat rart kanskje, for det er jo slik babyer er. De vokser mye på kort tid. Men dette er jo ikke hvilkensomhelst baby, dette er lillejenta mi. Hun som var så liten. Hun som helst ville sovne i armene våre. Jaja, nok mimring. Ha en fin dag! Hugs.

God dag! I gårkveld bestemte jeg meg plutselig for å gå ned i studioet og ta litt bilder av meg selv. Planen var egentlig å ha hvite blondehansker, rød neglelakk og svart løsbart, men siden jeg verken fant rød neglelakk eller svart løsbart så ble det bare med de hvite blondehanskene. Rød neglelakk og svart løsbart får jeg ha til gode til en annen gang. Det jo prøves.

I det er det torsdag, og etter planen skal jeg på treningssenteret i dag. Jeg meldte meg inn på tirsdag skjønner du, for jeg har gitt opp håndballen. Når knærne ikke tåler to treninger engang så er det vel liten vits. Kanskje hadde faktisk kirurgen rett. Kanskje var ikke advarselen hans grunnløs. Kanskje burde jeg faktisk holde meg unna fotball, handball og annen skummel ballidrett. Jeg begynner å innse det. Men tilbake til saken. Etter planen skal jeg på treningssenteret i dag. Jeg vet ikke om det går, for kroppen er så stiv og vond etter tirsdagens trening at jeg såvidt kommer meg opp trappa. Musklene mine har jo som kjent gått i hi i et par år, og det kjennes. Nå er det på tide å stramme opp rævva slik at jeg kan få tilbake stålrumpa jeg en gang hadde. Men jeg tror jeg venter til i morgen. Man skal jo ikke overdrive heller.

Oversized genser fra Lazy Oaf, (tipset av snille Chri!)  blondestrømpebukser fra Cubus, sløyfe fra Bik Bok, veske fra Bianco, frynsestøvletter fra DNA.

Det blåser i dag. Det blåser altfor mye til å ha sløyfe i håret, tynn blondestrømpebukse og rød lebestift. For å ikke snakke om at det blåser altfor, altfor mye til å ikke ha på jakke. Det blåser så mye at øynene mine kniper seg sammen i håp om å slippe tårer, og det blåser så mye at håret henger konstant foran øynene. Det blåser faktisk så mye at høsten forsvinner i ett eneste svisj. Det er storm, og det er i grunn litt fint. Spesielt når man har sløyfe i håret, tynn blondestrømpebukse og rød lebestift og ikke bruker jakke, for en ting er i alle fall sikkert. Været skal ikke få bestemme hva jeg skal ha på meg.

Emmy.

For en gangs skyld skal jeg gjøre noe veldig ukarakteristisk, og (nesten) holde kjeft. Dermed blir det bare et bilde av Emmy ikveld, og noen få ubetydelige ord. Nå skal jeg krype sammen under pleddet, la musklene hvile etter ei herlig treningsøkt og drikke kakao til Grey’s. Kveld.

Denne nydelige tegningen er det selvfølgelig Guðrún Jóna som har tegnet.

God dag! Det er mandag… nei, vent. Det er tirsdag, og jeg sitter og jobber litt. Kameraet har fått ligge, men photoshop har nesten ikke fått hvilt i dag. Ikke mac’en heller. Jeg prøver å omvende meg fra mange år med PC og Windows, men det er jammen ikke lett. Alt er uvant, og ting går så mye treigere. Jeg hater at ting går treigt, og jeg må (i følge Kaj) være en av verdens mest utålmodige mennesker. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig. Jeg hater virkelig at ting går treigt. Jeg hater virkelig å vente, og det verste av alt; jeg hater at folk snakker skikkelig, skikkelig, skikkelig treigt. Anyways. Nå returnerer jeg tilbake til photoshop, men jeg skal se om jeg får tatt noen outfitbilder i løpet av dagen. Eller bilder av håret mitt, det er jo nyfarget. Eller noe helt annet. Eller kanskje ikke noe i det hele tatt. We’ll see. Later!

Oktober begynte med at søskenbarnet mitt Rikke var innom og jeg tok bilder av henne.

Så fant vi ut at det var på tide å la Vilja få prøve å sitte i vogna si, og det gikk kjempefint!

CookieSplash! Det ble mye søl, men var ekstremt gøy allikevel.

Oktober fortsatte med et besøk hos Hilde….

… og jeg redigerte gamle bilder.

Så ble det tid for en ny fotografering, og jeg ble kjempefornøyd med resultatet.

Oktober ble avsluttet med en herlig helg i Trondheim, og nå er kalde november plutselig her.

Litt bilder fra i dag. Vilja, Henrik, Vilja og til slutt Vilja og Hanne. Vilja er ni måneder i dag, og hun klarte å sette seg opp helt selv for første gang. Hanekammen bare vokser og vokser, og det ser ikke ut til at håret har noen planer om å bli flatt med det første. Det er helt greit, for hanekammen er supersøt. Nå er vi hjemme igjen (det har vi strengt tatt vært en god stund) og det er litt godt det også, selv om helgen har vært praktfull. Det er godt å være hjemmefra i blant, man trenger det tror jeg, for å ikke bli lei. Jeg har fått ny energi og motivasjon til å gjøre alt, og det føles godt. Jeg holdt på å bli litt sliten, men nå er jeg ikke sliten lenger. Og det beste av alt; Kaj har permisjon i tre måneder fra i morgen av. Herlig.

Litt av helgen i bilder. Vi tok bilder av oss selv i speilet og oppdaget at vi  lignet dukker i et dukkehus, vi hadde så mye å prate om at klokka ble fire før vi fant ut at vi var trøtte og at det kanskje hadde vært greit med litt søvn, vi våknet til tåke og kulde i byen, men det hindret meg ikke i å gå i tynnstrømpebukse og finfin kjole, vi brukte lang tid (og sov lenge) på morgenen og kom oss ikke ut på shopping før klokka var litt over elleve, det stod en mann med lirekasse i Nordre og det var så unorskt og fint og stemningsfullt, June var søt med sløyfe i håret, vi møtte Christian og Martin og ble påspandert god kakao, og tilslutt gikk solen ned og byen så finere ut enn aldri før.