Bare et lite bilde av foten og hånda til Alde før jeg stikker ned i studioet igjen. Har nettopp vært der og tatt bilder av ei bittelita jente på fire uker, og klokken ett har jeg en ny fotografering. Gøy! Travel lørdag. Resten av dagen skal brukes til Vilja og litt redigering, og ikveld skal jeg og Kaj forhåpentligvis se den siste Harry Potter-filmen. Om de har den til utleie på kiosken that is. Men nå må jeg stikke! Ciao.

Tre til av skjønne Filip. Nå tar jeg straks fredagskveld. Taco, tv og Kaj. Veldig, veldig fin fredagskveld det. Får håpe vi slipper unna hysterisk Viljagråt ikveld da, i motsetning til i går, hvis ikke blir kvelden raskt heller slitsom. Nei, nå skal jeg gå og kose henne i søvn. Hun er jo syk, da er det lov å skjemme henne bort. Ha en fin fredagskveld! Hugs.

Det er fredag igjen. Vilja sov nesten ikke i natt, så jeg er rimelig sliten og trett. Du vet den følelsen du får når du må våkne klokka fire på morgenen for at du og familien skal rekke flyet til syden? Den ekle, kvalmende tretthetsfølelsen du ikke kommer unna uansett hvor tidlig du legger deg. Sånn føler jeg meg i dag, bare enda litt verre. Jeg skal jo ikke til syden, så det blir liksom ikke verdt det. Heldigvis fikk jeg en liten melkesjokolade av Kaj da han kom hjem fra butikken. Den hjalp. Vilja burde kanskje også fått en, for hun er ikke i så veldig godt humør for øyeblikket hun heller. Hun er nok lei av å være syk, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde blitt litt glad om hun ble frisk igjen jeg også. Nei, nå skal jeg… trenger jeg virkelig å si det? Du klarer nok å tippe det om du tenker deg pittelitt om. Ciao!

Her har dere sykeVilja. Hun har hatt over førti i feber i dag, og hun har ikke akkurat vært seg selv. Hun har vært slapp, urolig og varm. Mildt sagt. Både i går og i dag måtte jeg ligge i senga på soverommet med Vilja sovende på skuldra. Om vi prøvde å legge henne i senga si ble hun kjempelei seg, så da fikk hun heller ligge tett inntil meg. Da var hun fornøyd. Det er så lenge siden hun har sovet meg, så det var veldig godt og veldig koselig. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å se på henne, stryke henne over håret og kysse det febervarme hodet. I går sovnet jeg sammen med henne, men ikveld listet jeg meg ut. Men nå skal jeg liste meg tilbake, holde rundt henne og sove litt jeg også. Før hun våkner og vil ha paracet, flaske og vann. Jeg er trøtt, fortsatt litt småsyk og sliten. Det blir godt å sove. God natt.

Jeg oppdaget plutselig at Thomas Moen postet en liten oppfordring (innlegget finner du her) for en stund siden, og nå slenger jeg meg på jeg også. Dette er mitt budskap til verden. Si i fra. Alt hadde vært så mye lettere om alle bare kunne si ifra når noe plaget dem. Når noe fælt har skjedd. Når noen har vært ekle. Det er til og med viktig å si ifra om småting. Irriterer det deg grenseløst at kjæresten din kysser deg i øret, så for guds skyld si ifra! Liker du ikke at venninna di tuller om utseende ditt; si ifra! De fleste av oss sitter ikke med overnaturlige evner som gjør at vi til enhver tid vet hva andre tenker og mener, så det er ikke alltid like lett å vite hva man kan og ikke kan gjøre. Om du sier ifra blir alt så mye enklere.

Mer studiobilder, men denne gangen er det av Filip, en kjempesøt, liten pjokk på fire måneder. Kommer sikkert fler senere, men i dag har jeg ikke fått til noe i photoshop. Alt ser feil og flatt ut, jeg er i dårlig form og dermed blir jeg bare sur av hele greia. Jeg blir sur når jeg ikke får til ting som jeg vil etter å ha prøvd i flere timer, men å gi opp har jeg aldri hørt om. Av og til hadde det nok vært best å bare latt ting ligge til neste dag, gi opp for i dag på en måte, så hadde jeg kanskje sluppet unna det dårlige humøret. Dagen startet dårlig med at en febersyk Vilja spydde over hele meg, hele seg, hele sofaen og hele gulvet, jeg nyser fremdeles ekstremt mye og… ja. Jeg liker ikke å være i dårlig humør, men av og til er det vanskelig å la være. Nå skal jeg prøve å ta meg sammen, og heller tenke glade tanker. Være en smule gladkristen. Helt til humøret er på topp igjen. Det jo fungere. Smil til verden og bla bla bla. Ciao.

Dette (ovenfor) tror jeg må være favorittbildet mitt av nydelige Kaya. Det blikket er jo bare f-a-n-t-a-s-t-i-s-k. Jeg vet jeg sa det i forrige innlegg av Kaya også, men jeg må si det igjen; for ei nydelig jente altså! Det er så fascinerende med så mye hår på så små babyer. De ser med ett så mye… voksnere ut.

Og som de fleste andre babyer hadde Kaya mange fjes å vise frem. Tilslutt sa hun klart i fra om at det var nok bilder, og at hun heller ville sove. Det fikk hun selvfølgelig lov til – etter et par sinnabilder. skal jeg redigere bilder av en babygutt, og senere i dag skal jeg fotografere en familie. Det blir gøy! Ciao.

Søndag. Jeg får alltid lyst på muffins på søndager, men det er sjelden vi har ingredienser i skapet, så dermed passer det dårlig å få lyst på muffins på søndager. Null ingredienser blir null muffins. Det er et ganske så enkelt regnestykke. I morgen skal jeg kjøpe muffinsblanding, bare så jeg har til neste søndag.

Jeg har så lite å skrive, og nå har jeg skrevet så mange setninger som mulig om muffins (før det grenset til galskap), så da har jeg i grunn ikke så mye nytt å komme med. Dagene mine er identiske, nei, kanskje ikke identiske, men litt… like. Jeg redigerer bilder i noen timer (men ingen bilder er like, så dagene mine blir jo ikke identiske de heller), koser og leker med Vilja i noen timer og så er det plutselig kveld. Så skal jeg skynde meg å blogge litt før jeg bader Vilja og får henne i seng, og så er det rett tilbake til litt bilderedigering igjen. Det er begrenset hvor interessant slikt kan være, men om dere ikke har så altfor mye i mot det kan jeg selvfølgelig poste litt fler bilder fra fotograferinger da. Selv om det kanskje blir litt mye studiobilder? For mye? Eller helt greit? Just let me know. Hade.

Det er lørdagskveld og jeg tilbringer den foran macen og photoshop. Jeg har Kaj ved siden av meg, og selv om vi ikke sier så mye så er det allikevel godt å være i samme rom. Døgnet har for få timer. Jeg føler jeg ikke rekker alt jeg bør gjøre, og det stresser meg. Jeg er en sånn person som blir helt oppslukt i det jeg holder på med, og jeg klarer ikke slutte å tenke på det før det er ferdig. Ting kan være så gøy at jeg kan holde på med det i timesvis uten å merke at tiden har gått overhodet. Jeg kan også ligge i senga i timesvis og ikke få sove på grunn av ting som distraherer meg, ting som jeg bare er nødt til å fikse med en i fare for å glemme det til i morgen. Dermed sniker jeg meg tilslutt ut av soverommet for å gjøre det jeg må gjøre, som kan være å beskjære et bilde, klippe tåneglene eller skrive ned noe jeg følte var ekstremt smart på daværende tidspunkt, og når jeg returnerer til senga igjen sovner jeg som en stein på mindre enn tre minutter. Da først kan jeg slappe av. For tiden har jeg mange slike kvelder, for jeg er altfor opphengt i fotograferingen jeg holder på med. Det er rett og slett altfor, altfor gøy.

Dette er Kaya, jenta på to måneder som jeg fotograferte på… var det tirsdag mon tro? Jeg husker ikke. Dagene går litt i surr. Uansett, Kaya var utrolig søt, men litt skeptisk til alt lyset. Kanskje ikke så rart. Det gikk seg heldigvis til etterhvert og hun kunne by på mange nydelige smil. Se på håret da. Så utrolig herlig. Hun var virkelig ei nydelig jente. skal jeg forlate kontoret, og heller kose meg med lillejenta mi som ligger oppe og prater. Jeg kan høre henne helt herfra. Later!