DK
Bildegalleri

Friendship.

Den signaturen er der egentlig bare for at jeg skal virke kul.

Dette bildet (av vakre Andrea og vakre Nora) er tatt for lenge siden, og jeg hadde jo egentlig ingen planer om å prøve å redigere engang, og jeg hadde i alle fall ingen planer om å poste det. Ikke for at jeg har noe i mot å poste bilde av disse to, men på grunn av at bildet i utgangspunktet er veldig uskarpt og dårlig. Det er tatt i farta, og altså ikke på noen planlagt photoshoot. Men i ettertid har jeg fått veldig lyst til å ha en lignende shoot med dem, med sola bakfra og en reflektor til å lyse opp ansiktene deres med. (Det hadde jeg jo selvfølgelig ikke på disse bildene.) Og tid til å stille inn kameraet godt, så bildene ikke blir uskarpe. Æsj, det er så innmari irriterende å se ting i ettertid. Etterpåklokskap er virkelig noe dritt. Men uansett. Jeg syns det er noe sjarmerende med bildet allikevel, med tanke på at det ikke er et planlagt bilde, så dermed blir det kanskje litt mer ekte. For ekte er det. Vakre jentene. Får håpe de blir med på en shoot en annen gang.

Tilslutt; jeg har klistret på en signatur på bildene mine nå, og jeg fant dessuten en fin action som ordnet en for meg også. (Selv om jeg ikke brukte den på disse bildene.)  Jeg har hermet litt etter Charlotte, ei dame som er utrolig flink til å ta bilder! Vil med det samme anbefale bloggen hennes til alle fotointeresserte. Der kan du finne masse god inspirasjon. Ciao!

Life of Drea

Sofakos.

På middag hos mamma og Brynjulf i dag.

Først en liten advarsel; innlegg med kjedelig babbel coming through! Nå har jeg i alle fall advart deg. I dag er det fredag, selv om det ikke føles som en fredag, og det er helg i ordets rette forstand for første gang på lenge. Kaj begynte på jobb igjen denne uka, etter fire uker med ferie. Plutselig dro han på jobb, og plutselig var jeg og Vilja alene. Det har jo selvfølgelig gått veldig greit det også, men det er utrolig hvor fort man blir vant til å være sammen om alt hele tiden. Det er selvfølgelig verst for Kaj som mister mye tid sammen med vilja, så jeg er glad det ikke er jeg som begynte på jobb igjen nå. Vent, jeg har jo ingen ordentlig jobb å gå tilbake til. Jeg har jo bare litt jobb i bassenget, men det kan jeg nesten ikke telle som å «begynne på jobb igjen». Totimersdag er ikke akkurat slitsomt.

ZzZzZzZz. Snork. Nå skal jeg slutte å spy ut unødvendig informasjon ingen har interesse av å høre om, så skal jeg heller finne frem den eneste boka (som tilfeldigvis er den første) jeg ikke har lest av Jo Nesbø enda og en kopp kakao. Det blir min fredagskveld. Hvordan blir din?

Bildegalleri

My morning face.

Meg tidlig i dag. Cirka klokka ni, om jeg ikke husker helt feil. Uten sminke (om du ser bort fra gamle mascararester), trøtt og… tja. Sint kan det se ut til. Men det var jeg selvfølgelig ikke. Jeg liker å tro at dette er sexylooken min, selv om det overhodet ikke stemmer. Uansett. Det var sol i morges (morgensola er så fin å ta bilder i), men nå er det plutselig høst igjen. Og jeg som hadde store planer om å ta bilder av Jørgenbror ute i dag. Jeg får lure ham med meg allikevel. Det er tross alt bare litt regn og vind, og ikke noe verken han eller jeg ikke har overlevd før. Nå: knekkebrød med leverpostei, O’boy og Viljakos. Hugs.

Bildegalleri

Autumn?

Høstens første dag er her, og det har mildt sagt vært svært varierende vær. Det er iskaldt i huset, så nå har vi faktisk tent opp i peisen også. Det er da man skjønner at sommeren er over. Og det verste er vel at det ikke plager meg noe særlig. Det er helt greit liksom. Høsten er jo vakker, og har sin sjarm, så hvorfor ikke? Jeg må dessuten innrømme at jeg gleder meg til å kunne se noe bra på tv igjen også. Sommeren suger jo når det kommer til tv. Hvor lei er det mulig å bli av Cold Case? Jeg vet ikke, men jeg er sikker på at om jeg ser et par episoder til så finner jeg ut av det. Nå skal jeg gjøre ett av mine mange daglige ritualer. Nemlig sjekke alle nettbutikker jeg vet om for å se om jeg finner noe jeg har lyst på. Ciao!

Outfits

Smile like you mean it.

Jeans (Cheap Monday) og topp fra Asos.com, blazer fra Forever21, smykke fra Etsy.com og sko fra H&M. Foto: Kaj.

Jeg har nevnt det før, men jeg må nevne det igjen; jeg ser så utrolig teit ut når andre tar bilder av meg. Jeg må gjøre det selv. Mer påklistra smil skal du lete lenge etter. Jaja. Vi har altså (som du kanskje ser ovenfor) vært en liten tur i Trondheim i dag, for Vilja har vært hos manuellterapeuten igjen. Forhåpentligvis blir nakken hennes helt bra snart, så vi kan få orden på leggerutinene. Men nok om det, og over til… egentlig ikke noe. Jeg er tom. Later!

Musikk

Bestevenn.

gnom – bestevenn. (Bildene er tatt av meg, og er av Kaizers.)

Denne sangen er bare helt herlig. Gammelbandet til Janove og Geir fra Kaizers, og at jeg elsker alt som har med Kaizers å gjøre er vel allmennkunnskap nå. Føler jeg bare må dele denne med dere, så nå forventer jeg at dere hører hele sangen og nyter det. Fin, fin, fin. Ciao!

Bildegalleri

Kjærlighetserklæring.

Har du noengang holdt en så myk og god kattepus at du har fått lyst til å bare klemme så hardt du kan, mens du har tenkt: «aw, pusen, du er bare så god!»? Jeg husker jeg holdt Rufus slik en gang. Da jeg var gravid. Så sa jeg til Kaj: «Tenk hvor glad jeg kommer til å bli i babyen da, når jeg er så glad i Rufus. Tenk hvor flat jeg får lyst til å klemme den, du!»

Jeg hadde rett. I gårkveld lå Vilja på senga vår, og jeg lå vedsiden av henne. Jeg så på henne. Hun smattet godt på dyna, for alt er jo bedre enn smokke. Med jevne mellomrom så hun bort på meg og lo. Det er i slike øyeblikk, og dem er det mange av, man får den jeg-har-så-lyst-til-å-klemme-deg-flat-følelsen. Det er litt rart, men hun er så god at jeg må bite tennene sammen i blant, bare for å la være å ta et godt bestemortak i de herlige bollekinnene hennes.

Sånn er det i grunn med Kaj også. I blant er han så snill og god og søt at jeg får lyst til å klemme ham litt flat. Som den gangen da jeg fant mange koselige meldinger skrevet på post it-lapper hengende på badespeilet. Til meg. Eller den gangen denne samtalen foregikk. Eller hver gang jeg ser ham leke og tulle med Vilja. Jeg kan nevne så mye. Jeg skjønner egentlig ikke hva godt jeg har gjort for å fortjene så fine mennesker i livet mitt. Og nå slår det meg forresten hvor teit alt høres ut når jeg snakker om kjærlighet. Kjærleik. Det er mulig kjærlighet høres mye bedre ut på nynorsk, men jammen føles det ikke minst like godt på trøndersk også.

Life of Drea

Pain.

Før joggeturen. Fremdeles med godt mot.

Herrejemini. Man merker at man ikke har trent på godt over to år når man først bestemmer seg for å hive på seg joggesko og treningsbuksen, som ble kjøpt en gang da den ble brukt daglig, med godt mot. Jeg visste jo at jeg var i dårlig form, men jeg ante virkelig ikke at det kunne gjøre så vondt å jogge. Jeg kjente blodsmaken i kjeften nesten før jeg var kommet ut av døra, og det tok ikke mange metrene før melkesyren var på plass heller. Men nå er jeg i alle fall i gang, og jeg har ingen intensjon (uansett hvor mye det frister) om å stoppe nå. Det kommer til å bli noen jævlige uker fremover, men jeg vet jo hvor godt det blir når man først begynner å komme i form. Jeg elsker jo egentlig å trene. Bare ikke enda. Auauau.

Bildegalleri

The day after sunday.

Stavanger, kjøkkenutsikten vår og Stavanger igjen.

Jeg liker jo å prøve nye ting, og ikveld bestemte jeg meg for å prøve en ny sort redigering. Jeg juksa en hel del, og kan egentlig ikke påstå at jeg har gjort noe veldig krevende, men jeg poster resultatet allikevel. Senere skal jeg komme med ordentlige slike bilder. Gjort på ordentlig vis. Jeg må bare finne noe spennende å ta bilder av først. Kreativiteten er ikke på topp, og jeg føler jeg har gått tom for spennende ting å ta bilder av rundt her. Det er fordelen med å bo i by. Der er det så enormt mye (mer) å ta bilder av! Anyways. Nok fotobabbel. Nå skal jeg og Kaj spille bowling på Wii, og jeg skal knuse ham. Muwaha! Ha en herlig mandagskveld, dere!

Life of Drea

En takk til toppbloggerne.

Haha, jeg må bare le. Av meg selv. Jeg trodde ikke jeg var en av de som var litt bitter for at jeg bare har falt lenger og lenger ned på alle blogglister man kan finne, men det har jeg altså vært. Helt til nå. (Tror jeg, man kan jo aldri vite helt sikkert. Jeg trodde jo ikke jeg var bitter og sjalu i utgangspunktet heller, så… ja, du skjønner tegninga.) Jeg bestemte meg plutselig for å ta en titt innom bloggene på topplista, og førstemann (kvinne) ut ble Voe, ei jente jeg ikke ante hvordan jeg skulle uttale navnet på. Jeg visste forøvrig ikke at det var ei jente engang.

Anyways, back to the case.

Jenta viste seg å være en ekstremt søt trettenåring med humor, fine klær og gode videoblogger. Jeg ble med andre ord svært positivt overrasket. Jeg kan forstå at denne jenta ligger på topplisten. Hadde jeg vært tretten-fjorten år hadde jeg nok kunne drept (en flue, frosk eller gris) for å se slik ut. Jeg var jo ei fotballspillende guttejente som så godt som bodde i treningsdressen da jeg var tretten, og som trodde ord som «tuppere» og «foundation» var noe man brukte når man skulle bygge hus. For å oppsummere litt: Voe overrasket meg positivt, og jeg skjønner hvorfor hun er på topplisten. Jeg syns til og med hun fortjener det, og for å ikke skape misforståelser; det er ikke basert på det gode utseendet hennes.

Så tok jeg turen innom Ulrikke Lund, og lærte noe nytt om meg selv der også. Jeg var/er (jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger) ikke så fordomsfri som jeg trodde jeg var. Ulrikke har farget håret mørkere, og fremtrer nå som en mye mer voksen og ekte jente enn tidligere. Hun ser mer naturlig ut, og virker dermed mer sympatisk. Og jeg som trodde jeg var nesten fordomsfri… Jeg oppdaget nå at jeg tidligere har dømt Ulrikke som litt overfladisk og dum på grunn av hårfargen hennes. Jeg burde jo visst bedre, jeg som selv var platinablond i flere år, og som ble rasende hver gang noen automatisk antok at jeg var stokkdum uten å gi meg en sjanse til å motbevise det. For fakta kan man ikke motbevise, fikk jeg høre.

Nå må jeg oppsummere litt her, både for min egen og deres del. Jeg har i løpet av kvelden blitt imponert over mennesker jeg aldri trodde kunne imponere meg (på grunn av idiotiske fordommer, sjalusi og bitterhet. I admit it!), og jeg har forstått at jeg ikke er så snill og god som jeg selv skal ha det til. Dermed har jeg nå gitt meg selv et kraftig spark bak for å bli et bedre menneske, og jeg begynner med å utvide trangsyntheten jeg ikke la merke til at jeg hadde. (Dette innlegget må vel sies å være en god start?) Ikke verst på en søndagskveld, vel? Takk, toppbloggere! Takk, takk, takk. A much needed wake-up call.