Snart i mitt skap…>

ginatricot.com

Disse to vestene har jeg besilt meg fra Gina Tricot nå. Syns de var utrolig kule begge to, så da bare bestilte jeg dem gitt. Greit å bare bruke litt penger. To vester koster jo ikke akkurat allverden, og jeg ser på det som en liten feiring for at shoppen har gått så bra. En liten gave til meg selv for at jeg har vært flink. Hihi.

er det heldigvis fredag igjen. Jeg skal kose meg med Safarikjeks, Norske Talenter, Kaj og Vilja. Ikke verst det. Som jeg tidligere har nevnt så elsker jeg slike tv-program. Jeg får alltid så lyst til å bli skikkelig flink i noe, men tross mine (utallige) forsøk har jeg aldri helt funnet et talent som egner seg på tv. Nå hørtes det ut som at jeg har talent i noe som absolutt ikke bør vises på tv, men jeg har ikke det heller. Jeg aner ikke hvorfor jeg sa det på den måten. Sannheten er at jeg ikke har noe talent som skiller seg så mye ut at jeg bør vise trynet mitt på tv. Ikke at det plager meg altså. Jeg er ingen tv-person. Heldigvis har jeg selvinnsikt. Det er det ikke alle som har. Kanskje jeg burde stille opp med det talentet. “Hei, jeg er Drea og mitt talent er fantastisk god selvinnsikt.” Ikke dumt.

>

Right now.>


Vilja og meg, tatt med lousy webcam for to minutter siden.

God dag! Slik sitter vi nå. Vilja sover, men våkner med en gang jeg legger henne i vugga, så jeg er nesten bare nødt til å holde henne. Det sier jeg selvfølgelig ikke nei takk til, selv om det kompliserer hele skrive-blogginnlegg-greia. Det tar irriterende lang tid å skrive med ei hand. Men det går da. I dag skal jeg kanskje prøve å få tatt noen ordentlige bilder av meg, Kaj og Vilja også. Et ordentlig familiebilde. Om det ikke blir i dag skal det i alle fall bli i løpet av helga. Helt klart. Men nå skal jeg jobbe litt med shoppen. Har nemlig fått inn førtiåtte par med nerdebriller som må pakkes og sendes. Det er mange pakker, det. Hade.

>

I’ve become one of those people.>


Bilde av Kaj jeg tok på Kreta i oktober.

God dag! Poster et bilde av Kaj som jeg tok på Kreta i oktober, jeg. Bare for at jeg føler for det. Kaj sover nå, for han har vært på jobb i natt. Vilja sover også, men hun har ikke gjort stort annet enn å sove, spise og drite i natt. Det tar vel på det også tenker jeg. Det må være hardt å være baby. Forresten. I dag skal vi til helsesøster. Skal bli gøy å se hvor mye Vilja har lagt på seg. Jeg tror hun har lagt på seg endel. Hun har fått fiiine bollekinn som jeg elsker å nusse på. Hihi. Forresten (igjen). Jeg har blitt one of those people. Jeg snakker om meg selv i tredjeperson, og jeg er ikke lenger Drea. Jeg er mamma. “Mamma gjør ditt, mamma gjør datt.” Og ikke nok med det, men jeg forandrer stemmen min også! Den er ikke normal lenger, den er lysere og mer… babyvennlig kan man vel kanskje si for at det skal høres penere ut enn hva det faktisk er. Er det mulig? Fysj. La oss håpe denne sykdommen kurerer seg selv. Snart blir jeg flau, og jeg blir nesten aldri flau. Da er det ille. Men nå må det skiftes ny bleie igjen. Det kommer mistenkelige lyder fra vugga. Ciao!

>

Hair, hair, hair. Flow it, show it.>


Noen bilder av hvordan håret mitt har vært.

Jeg har plutselig blitt utrolig lei av håret mitt – igjen. Det er ikke første gang. Det er litt rart det der. Det oppstår sånn veldig plutselig, og jeg vet med meg selv at det ikke forsvinner før jeg gjør noe med det. Nå vil jeg ha kjempelangt hår, og jeg vil ha det nå. Synd hår ikke vokser på trær skulle jeg til å si, men så fant jeg ut at det hørtes veldig teit ut. Synd hår ikke vokser så raskt som jeg skulle ønske det gjorde passer vel bedre å si. Jeg vil ha langt hår. Det er det eneste jeg vet, for jeg aner ikke hvilken farge jeg vil at det skal være. Kanskje jeg skal gå for den naturlige stilen etterhvert. Vanlig kjedeligblond? Tja. Det kan fungere. Jeg skal i alle fall ikke bli platina igjen. Ikke at det er noe galt med det altså, bortsett fra at jeg får slitt og jævlig tyggishår av det. Og det vil vi jo ikke ha.
Herregud. Jeg har skrevet et helt innlegg om hår. Æææ. What to do?

>

Wednesday Morning.>

Frokosten min i dag. Havregryn med sukker og melk og et stort glass O'boy. Jeg har blitt helt avhengig av ett glass O'boy med masse pulver i bunnen til frokost. Det er så godt å spise opp pulveret som ligger i bunnen med en skje etter at man har snurpet i seg O'boyen gjennom sugerøret. Namnamnam. O'boy er for godt.

I dag var Vilja veldig fornøyd der hun lå på stellebordet. Jeg tok av bæsjebleien, og skulle akkurat til å tørke rumpa da hun begynte å tisse. Samtidig begynte hun også å gulpe. Jeg måtte le litt der jeg stod. Hun så litt skyldbetinget ut, selv om dette selvfølgelig er bare noe jeg innbilte meg. Hun så i alle fall veldig lur ut der hun lå. Jeg tok på ny bleie, og akkurat i det jeg skulle til å ta på buksa hennes kom det jaggu meg masse prompelyder også. Ny bæsj, ny bleie. Igjen. Jeg har hatt en herlig morgen i dag også. Det er ikike noe problem å stå opp klokka åtte når man har et så fantastisk, lite menneske å ta vare på. Hvordan har din morgen vært?

>

Simply the best.>

Som så mange andre så er jeg veldig fan av Sassoon-produktene fra Wella, og denne gangen skal jeg teste produkter for farget hår. (At håret mitt er farget er jo ikke akkurat noen hemmelighet. Jeg har hatt omtrent alle mulige farger i håret mitt. Til og med rosa.) Jeg har prøvd disse en gang allerede, og førsteinntrykket er veldig bra. Men jeg føler jeg må bruke produktene fler enn en gang for å vite om jeg liker dem kjempegodt eller ikke, så jeg kommer tilbake til min mening om disse produktene senere.

I går var Vilja to uker gammel. Det vil si at hun er to uker og en dag gammel i dag. Hurra! Tiden går fort. Jeg merker allerede forskjell på henne. Hun vokser raskt altså, og hun blir stadig mer og mer oppmerksom på det som skjer rundt seg. Jeg gleder meg sånn til jeg får et smil fra henne. Det blir nok ikke så veldig lenge til!
skal jeg, Vilja, Nora og Sala på trilletur, så vi snakkes. Ha det!

>

Video: Answers – Part 2.>

Her kommer videoen. Det ble ikke i går. Jeg løy. Vel, vel. Sånt kan skje. Det tok lengre tid enn jeg hadde trodd, for jeg måtte konvertere hele greia, og det tok enormt lang tid. Har egentlig ikke lyst til å poste denne. Jeg blir så flau. Jeg hater virkelig å se meg selv på film. Det kler meg ikke. Jeg ser litt trøtt ut. Men nå skal jeg kose meg! Ciao.

>

New wigs.>


En av de nye parykkene, slenges opp i shoppen i løpet av dagen.

Da har jeg endelig fått inn litt nye parykker i shoppen igjen! Har bare hatt tid til å ta bilder av en i dag, men skal ta bilder av de andre i morgen. Orker ikke nå, og hva gjør vel en dag fra eller til? Tiden går fort når man har en liten nyfødt i hus, og da rekker man ikke alt med en gang. Vel, det gjør ingenting. Det blir. Videoblogg med svar blir det også, men som sagt; ting tar litt tid. Patience.

I dag har vi vært en liten tur på Hitra, og resten av tiden min går bort til amming, kosing og bleieskift. Utrolig hvor mye jenta spiser. Hun vil ha pupp all the time, og det fører selvsagt til store mengder…hva skal man si? Store mengder bæsj, rett og slett. Og tiss. Da må jeg vel bli lei av å skifte bleier tenker du kanskje, men det blir jeg faktisk ikke. Det er absolutt ikke så ille å skifte bleier. Og jeg som aldri hadde skiftet en bleie før nå. (Bortsett fra bleiene jeg skiftet på bamsen min, selvfølgelig.) Rart. Nei, nå skal jeg ta fredagskveld. Ha en fin kveld! So long.

>

Answers – Part 1.>

SPØRSMÅL OM VILJA / FØDSEL.

Dette er bare del 1 av spørsmålene. Resten kommer i en videoblogg litt senere, kanskje i morgen. Fant ut at det var like greit, så slipper innlegget å bli så innmari langt og tungt og kjedelig. Om jeg tørr å lage en video, selvfølgelig. Huff, jeg gruer meg. Jeg liker ikke å være på film. Jeg blir så falsk. Anyways. Her er noen svar i alle fall:

Hvordan er tiden etter fødselen? I fohold til kroppen/form/humør osv. Blir du ikke sliten? Svar: kroppen er selvfølgelig ganske så sliten og redusert etter en fødsel. Man har vondt du-vet-hvor, og jeg ble lett svimmel og sliten i flere dager etterpå. Så litt sliten er man nok, men det blir heldigvis bare bedre og bedre.

Hvor uregelmessige var riene dine i begynnelsen og hvordan kjentes din første ri ut. Hvor lang varte fødselen fra første ri til hun var ute? Svar: først var det tjue minutter mellom de små smertene jeg mistenkte var rier, så ble det tolv, deretter femten, så ni, deretter falt det helt ned i tre-fire minutter, og etterhvert stabiliserte det seg på fem-seks minutter. Det er vanskelig å vite hva jeg skal telle som den første rien, men den var i alle fall ikke vond. Jeg kjente den første “rien” i totida på natta, og ti over tre neste natt var Vilja ute. Man kan likevel ikke si at fødselen varte så lenge. Det blir feil.

Hvor lang tid gikk det fra dere bestemte dere for at dere ville ha barn, til du ble gravid, var det planlagt? Svar: jeg ble gravid med en gang. Første forsøk. Det ble jeg faktisk begge gangene jeg ble gravid, så det er tydeligvis ikke noe problem å bli gravid. Godt jeg har vært forsiktig tidligere! Og ja, det var planlagt. Heldigvis.

Hvor lang tid tok det før familie og venner visste at du var gravid? Svar: det tok ikke så veldig lenge. Jeg husker faktisk ikke helt, jeg. Familie og nære venner fikk vel vite det ganske raskt, men vi ventet til etter tolv uker før vi fortalte “alle” det.

Hva er det beste, og det verste, med å bli mamma? Svar: vel, nå har jeg ikke vært mamma så veldig lenge, så det er ganske vanskelig å svare på. Det verste må vel være at kroppen er veldig sliten etter fødsel. Det beste? Det meste.

Hva sa foreldrene dine da du ble gravid så ung? Svar: mamma sa at hun hadde forventet at jeg skulle bli gravid ganske ung, men hun ble vel likevel litt overrasket vil jeg tro. Men hun er selvfølgelig bare kjempeglad for det, og har vært positiv til det hele tiden. Mamma kjenner meg godt, og vet derfor at hun ikke har noe å bekymre seg for.

Hvordan skal du klare å forsørge et barn i så “ung” alder, er det kjæresten som forsørger? Svar: det er både jeg og kjæresten som forsørger oss. Kjæresten har selvfølgelig mer penger enn meg, da han jobber fulltid. Jeg har jobbet deltid og studert, men har likevel ganske så greit med penger. Det er altså ikke noe problem å forsørge et barn i så ung alder for min del. Vi er to om det.

Hva vil du si til andre som vil bli mor så ung som du er, uten utdanning, egen plass å bo osv? Svar: vel, nå har jeg det vel kanskje ikke som alle andre nittenåringer, og har dermed kanskje bedre forutsetninger for å få barn enn mange andre. Jeg og kjæresten har kjøpt hus sammen, og vi har penger nok til å ta oss av et barn. Jeg tror det er viktig å ha slike ting klart før man får barn; et sted å bo og litt penger til å klare seg. Jeg tror ikke det er noen hindring å ikke ha utdanning når man får barn. Det blir bare mer og mer lagt opp til at studenter har barn i dag, så det er ikke noe problem å studere selv om man er forelder lenger. Det blir bare mer og mer vanlig.

Står du for at det bare er fryd og gammen med barn, eller er det et slit også? Svar: selvfølgelig er det et slit til tider også. Vi er ikke kommet dit enda, for nå går alt veldig greit, men at det kommer til å bli slit er ingen hemmelighet. Det er sånn det er. Det skal være litt slitsomt å ha barn.

Etter dine egne erfaringer, vil du anbefale å få barn i ung alder? Svar: Tja, det er i grunn vanskelig å svare på. Det er svært individuelt om man er klar for å bli forelder i ung alder. Jeg tror det er viktig å tenke over om man virkelig vil ha barn, og ikke bare en søt baby. Man må tenke over hvordan livet blir endret, og om man føler man ikke går glipp av noe ved å gjøre den forandringen. Jeg følte meg klar, og hadde dessuten alt ganske så klart med både et veldig fint kjæresteforhold, hus og penger. Å få barn var noe jeg virkelig ville, og jeg føler ikke at jeg går glipp av noe i det hele tatt. Tvert om.

Tror du utdannelse bør gjøres ferdig før man får barn?  Svar: absolutt ikke. Hvorfor skulle man ikke klare å ta utdanning etter at man har fått barn? De som er ferdige med utdanninga si må jo uansett tilbake til jobb etter at de har fått barn, og i mine øyne er utdanning mer fleksibelt enn en jobb. Jeg vil dermed påstå at det faktisk er en fordel å få barn før man er ferdig utdannet.

Skal Vilja døpes? Svar: Vilja skal ikke døpes. Jeg er ikke døpt selv, er konfirmert borgelig og er absolutt ikke kristen. Kaj er heller ikke kristen,, så vi ser ikke poenget med å døpe henne.

Hvordan fant dere ut at hun skulle hete Vilja? Hvem sitt forslag var det? Var det vanskelig å velge navn? Jeg lurte på om Vilja har noen flere navn? Var dere helt enige om valget? Svar: det var nok mitt forslag, men Kaj ble raskt enig om at det var et nydelig navn. Jeg fant navnet på nettet, og ble forelsket i det med en gang. Det ble raskt favorittjentenavnet, og vi bestemte oss tidlig for at hun skulle hete Vilja om det var jente. Hun heter bare Vilja, men har selvfølgelig etternavn også. Og JA, vi var helt enige! Heldigvis.

Hvor hørte du navnet Vilja for første gang? Svar: på nettet! Falt for det med en gang.

 

MORE TO COME!>

What do you wanna know?>


Se den søte, lille hånda.

Dette bildet er ganske likt det forrige, men her er hånda i fokus i stedet for ansiktet. Se på den hånda, da. Det er ikke store greiene. Bitte, bitte, bittesmå fingre. Jeg elsker når de klemmer og holder rundt fingeren min. Hun trenger meg.

Jeg har forresten fått endel spørsmål og slikt i det siste, både om kamera, blitz, fødsel, graviditet og Vilja, så jeg tenkte jeg kunne ha en liten spørsmålsrunde nå. Om du har noe du lurer på er det bare å spørre. Jeg vil ikke at du skal finne på teite spørsmål av typen “om du måtte velge mellom å spise en bæsj eller tisse deg ut hver dag i et år, hva ville du ha valgt”, men om du virkelig lurer på noe; shoot!  Nå skal jeg hive frem puppen – igjen. Ha en fin dag så lenge!

UPDATE 19.17: spørrerunden er avsluttet!

>