Husker du appelsinsjokoladen man måtte slå hardt i bordet for at den skulle dele seg opp i sjokoladebåter? Den deilige smaken av appelsinsjokolade? Ah, jeg elsket den sjokoladen. Den ble selvfølgelig bare spist i juletider, og var med på å skape julestemning hvert år. Nå har jeg ikke smakt den på mange, mange år, og jeg lurer; hvor i all verden ble den av? Hvorfor stoppe å selge noe så fantastisk? Ekle mennesker. Nå er den borte. Bare borte.

Husker du Fanta Shokata? En brus jeg var utrolig glad i. Fanta Shokata minner meg om snowboard på Oppdal sammen med Jannicke, ei venninne jeg har kjent i veldig mange år. Smaken av hylleblomst og…et eller annet var fantastisk. Jeg er ikke særlig glad i brus, i hvertfall ikke ofte, men denne.. Den var fantastisk, rett og slett.  Hvor ble den av? Den ble borte. Bare borte.

Husker du når Twix ikke het Twix, men Raider? Da var sjokoladen tusen ganger bedre. Raider. Der ser man hvor viktig navnet er. Raider er tusen ganger kulere enn Twix, så hvorfor bytte? Hvor ble Raider av? Den ble borte. Bare borte. Noe lignende skjedde med Lion også, men der ble ikke navnet endret. Nei, der ble selve smaken og innholdet endret. Hvorfor? Hvorfor endre noe som i utgangspunktet fungerer knall? Ekle mennesker.

Jeg hadde egentlig planer om å komme opp med fler slike godiser jeg savner, men jeg kommer ikke på fler. Likevel. Det er ille nok. Jeg kunne betalt ganske mange penger for å smakt appelsinsjokoladen på julaften igjen. Og Fanta Shokata i snowboardpausene på Oppdal. I stedet må jeg sitte her og tenke på dem. Savne dem. Fantasere om smaken. It sucks. Come back to me!

For å ikke drukne i godterisavn og fråtseri; nå skal jeg ut og gå tur med Sala. Senere i kveld skal jeg ta en tur på blades med staver. Det har jeg aldri prøvd før, så det blir gøy! Så skal jeg se første omgang av Manchester United – Liverpool. Andre omgang går jeg glipp av, for jeg må på jobb. Synd. Vel, hadebra!>

Photobucket Image Hosting
Se! En flyvende klokke!

Tiden går så fort for tiden. Tiden flyr! Snart er det fjerde oktober, og da drar jeg to uker til Kreta. Jeg har allerede nå funnet ut at det er trådløst internett på hotellet vi skal på, så blogging blir heldigvis ikke noe problem. Ja, jeg tenker på det allerede nå. Ikke på grunn av at jeg føler at det sitter så mange rundt omkring i Norge og er avhengige av at jeg blogger, men for at jeg er sikker på at jeg kommer til å ta mange fine bilder der nede. Bilder jeg vil dele på bloggen. Da er det greit å hive ut litt bilder regelmessig i løpet av de to ukene, i stedet for å komme med en alt for lang bildeserie når jeg har kommet hjem igjen. Smart, hæ?

Jeg trives med studiene også forresten. Utrolig morsomme oppgaver som jeg virkelig koser meg med. Akkurat nå skriver jeg første kapittel til en roman, og det er så spennende! Kanskje jeg skal fortsette med andre og tredje kapittel også, så kanskje jeg til slutt har en hel bok? Det hadde vært spennende, det.

Nå skal jeg snart til bassenget. Jeg skal svømme en time før det åpner, og det blir utrolig godt. Svømming er deilig trening, spesielt når jeg har en nerve i klem som gjør til at jeg til tider har vondt i korsryggen. Sånn er det å være gravid, men det er absolutt verdt det. Jeg gleder meg til magen er kjempestor! Vel, ha det!

>

I dag tok jeg magebilder. Magen vokser! Det er utrolig. Den vokser raskt nå, og det er fantastisk. Likevel tror jeg at jeg holder bildene for meg selv. Jeg føler det blir litt for personlig, på en måte. Dessverre. Dere får klare dere med bilder av meg og Rufus, kattepusen som ikke lenger er liten og søt. Nå er han stor og søt, men fremdeles like rampete. Jeg håper inderlig han vokser fra bitinga, kløninga og alt det der snart, så jeg slipper å se ut som en selvskader på hendene. Det er ikke helt min stil. (Ja, Rufus er bittelitt perser. Han er nuuudelig!)

Photobucket Image Hosting

Nå skal jeg, Tina og June en tur til Nora for å ha jentekveld. En jentekveld inneholder obligatorisk sladder, Mean Girls og noe godt. Vel, jeg vet ikke om vi skal ha noe godt, men jeg skal ta med epler. Epler er godt. Nå kom jeg på at jeg har Safarikjeks i skapet også, så da har vi plutselig mye godt også. Med andre ord; det blir garantert en vellykket jentekveld. Ha en finfin kveld, for det skal jeg!>

Jeg prøver ikke å fremstille livet mitt som perfekt på bloggen. (Sa hun ut av intet…)
Æsj, det går ikke an å skrive dette innlegget uten at det blir feil. Helt feil. Jeg mener… jeg vet ikke helt hva jeg skal si til kommentarer som inneholder ordene “liv” og “perfekt”. Det er to ord som ikke går i samme setning etter min mening. Et perfekt liv finnes nok ikke. Ikke se på andre og tro at de lever det perfekte liv. Ikke se på andre og hele tiden tro at de setter opp en fasade så du skal tro det heller. Det er ikke alltid slik. Jeg lever ikke et perfekt liv, og jeg setter aldeles ikke opp en fasade for at du skal tro det.

Ikke misforstå meg. Jeg har et veldig godt liv, og jeg trives med hvem jeg er, hva jeg har og det meste rundt meg. Ikke nødvendigvis for at alt alltid er supert, men for at jeg går inn for å se positivt på ting. Jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg vet hvor viktig det er å føle seg vel med seg selv hver dag. Jeg ser ikke på andre og tror at de har det perfekt. Jeg leser ingens blogg, og tenker: “Wow. Så perfekt hun/han må ha det! Tenk å leve sånn. Hvorfor har ikke jeg det der?”. Jeg fokuserer heller på å se positivt på mitt eget liv. Fokuserer på alt det gode jeg har. Jeg tror ikke automatisk at alt er mye bedre på den andre sida av gjerdet. Dermed klarer jeg å leve godt. Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt, og det skinner vel kanskje rett gjennom hele meg. Kanskje så mye at noen misforstår, og kommenterer livet mitt som “perfekt”.

Dette ble meningsfylt sludder. Om du skjønner hva jeg mener. Men, som i enhver god britisk dramakomedie har jeg et poeng. Se på alt det du har og vær fornøyd med det. Ikke lev et helt liv hvor du står med hodet over hekken til naboen og snuser. Ikke studer naboens gress for å se om det er grønnere enn det på din side. Se heller på ditt eget gress, og se hvor fantastisk det faktisk er.

Eller du kan selvfølgelig la være. Det er ikke sikkert jeg aner hva jeg snakker om.>

I går var jeg og Kaj hos mamma og kjæresten hennes. De ville vise frem det nyferdige grillhuset de har bygd i hagen, og der ble vi sittende hele kvelden. Vi drakk barnevin, spiste kjeks med ost og druer, pratet, viste frem ultralydbilder og koste oss skikkelig. Knitringa fra peisen og lyden av det rennende vannet fra fontenen var vel bare prikken over i'en. Skulle virkelig ønske det der var min hage. Den er fantastisk. Jeg fikk virkelig følelsen av å sitte ute i sydenland en varm sommerkveld, og man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det er positivt.

Jeg har også blitt litt småsyk, men det gjør ingenting. Jeg smiler fremdeles. Gårsdagens opplevelse dreper all sutring fra min side. Dessuten går det antagelig raskt over. Jeg er aldri syk så veldig lenge. Nå må jeg jobbe med studier, for jeg må bli ferdig til i morgen. Om et par timer skal jeg ta friminutt, og da blir det selvfølgelig en kopp kakao og en episode av Sex and the City. I mens kan dere prøve å forestille dere hvor koselig vi hadde det i går ved hjelp av disse bildene. Ha det bra!

>

Det er ikke lett å få sagt det jeg vil si. Jeg har ikke ord, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vel, jeg prøver likevel. Nå er vi nettopp kommet hjem fra Orkanger, hvor vi har vært på ultralyd. Den delen er ikke så vanskelig å forklare. Det er herfra det blir verre. Jeg prøver likevel. Noe mer fantastisk har jeg vel aldri vært med på. Å få se en liten aktiv krabat sparke og slå inni magen min…som sagt; jeg har ikke ord. Det var utrolig. Det går virkelig opp for meg at jeg har et lite menneske gjemt inne i magen min nå, som rører seg hver dag. Det går virkelig opp for meg hvor glad jeg allerede er i den lille skapningen. Jeg er overlykkelig. Nå må alt gå bra.

Hvilket kjønn er det, lurer du sikkert nå. Blir det gutt eller jente? Sannheten er at jeg ikke har et veldig godt svar på akkurat det. Jordmor var veldig, veldig usikker. Babyen lå veldig sammenkrøket, så det var ikke enkelt å se. Siden hun likevel måtte tippe, så trodde hun kanskje det var ei lita jente. Kanskje. Med andre ord; her er det ingen sikkerhet. Det blir nok ikke til at vi maler barnerommet rosa, for å si det slik, og babyklær blir vel kjøpt i ganske så nøytrale farger også. For meg betyr det forøvrig ingenting om det blir gutt eller jente. Så lenge den lille krabaten er frisk, er jeg fornøyd. Og det lover bra. Jeg kommer til å smile i hele dag.

Termin ble forresten bare flyttet med en dag. Fra 6.februar til 7.februar. Godt at jeg ikke var kommet to uker kortere enn jeg hadde regnet ut. Det hadde vært utrolig kjipt.
>

Nå har jeg vært ute i en kald solnedgang. Sola forsvant litt for raskt bak horisonten, men lyset er ikke borte av den grunn. Jeg elsker å se lyst på ting, og jeg ser på meg selv som et positivt menneske. Det er kanskje det jeg liker best med meg selv. Selvfølgelig har jeg dårlige dager hvor klesskapet er tomt, kroppen min er teit, bloggen er teit og alt annet også er teit, men heldigvis er disse dagene sjeldne. Uansett. Jeg vil egentlig bare sende en liten oppmuntringsklem til alle dere som har en dårlig dag i dag. Ting ordner seg alltid. Ting er som regel ikke så ille som vi tror! Fokuser på de gode tingene. Tenk på alle de gode menneskene. Se på solnedgangen. Smil. (Nå skal frøken Gladkristen holde kjeft.)

Jeg klarer ikke å smile på bilder jeg tar med selvutløser. Jeg hadde egentlig planlagt å smile på alle bildene, å se fantastisk ut i vinden med solnedgangen foran meg, men slikt skjer visst bare på film. Eller hos mennesker som smiler pent på kommando. Når jeg smiler på bilder jeg tar selv, ser jeg falsk ut. Om jeg ikke smiler, ser jeg sint og teit ut. Da velger jeg sint og teit. Men, nå skal ikke jeg være negativ. Nå skal jeg slappe av, drikke litt kakao (det har blitt endel kopper den siste uka), og bare vente på at morgendagen skal komme. Jeg gleder meg.

>

Det er utrolig hvor mye jeg plutselig har fått å gjøre etter en (utrolig) slapp sommer. Jeg har to småjobber, studerer, blogger, studerer mer og er gravid. Jeg stresser, og det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg blir lett stresset når jeg har mange ting jeg føler jeg gjøre, og denne uka har vært ekstrem. Når jeg tenker meg om har den kanskje ikke vært så veldig ekstrem, det er selvfølgelig bare enda en overdrivelse fra min side, men overgangen fra slapp sommerferie til dette har vel vært litt brå for meg. Det er vel kanskje også ekstra stressende med tanke på at innsendingsoppgaven er ganske vanskelig og krevende. Vel, nå skal jeg jobbe mye med den, så jeg føler jeg er på rett vei. At jeg har god tid. Kommer tilbake og blogger om noe mer interessant senere i dag/kveld. Føler jeg har dabbet litt av i det siste, og det må det bli slutt på. Hvordan har DIN skolestart/jobbstart vært?

(Forresten. Ultralyd i morgen, og jeg grugleder meg. Det blir veldig skummelt, og veldig spennende.)>

I dag fant jeg ingen klær i skapet mitt. Det er en slik dag. Jeg setter opp sutrefjeset, og Kaj spør: “Er du i litt dårlig humør i dag?” “Ja.” svarer jeg kort. “Jeg har ingen klær.”
“Ah, du har en litt typisk jentedag i dag, da?” sier Kaj trøstende. “Ja, jeg har vel det” mumler jeg kort tilbake. “Det er greit, det. Jeg liker deg i dag også, jeg.”
Vips, dagen ble mye bedre. Det er egentlig ikke så mye som skal til.

Nå må jeg stikke på jobb. Men, jeg kommer tilbake. Sterkere og mindre blå.

>

Disse tre tingene preger “friminuttene” mine. Ja, det er mange fordeler med å studere hjemme. Det er ikke alle som kan drikke kakao, spise eple og se en episode av Sex and the City når hodet begynner å gå i surr. Det kan jeg!

Nå har jeg så vidt kommet i gang med den første innleveringsoppgaven, og jeg studerer. Så spennende! Den første oppgaven er visstnok ganske så krevende, men det liker jeg. Utfordringer er alltid gøy, selv om det til tider kan være utrolig skummelt også. Jeg tror det skal gå bra. Jeg skal klare dette på en god måte. Men, nå skal jeg på jobb. Jeg skal sitte i svømmehallen og se på mennesker som bader i to timer, og vet du hva? Det er skikkelig gøy! Jeg liker korte arbeidsdager, og jeg liker å være i svømmehallen. Om det er lite folk der, kan det jo selvfølgelig hende at det blir en liten dukkert på meg også.

Forresten. Vil bare nevne dette innlegget. Får veldig mange spørsmål om layout og slikt veldig ofte, og jeg begynner dessverre å bli litt smålei av å repetere meg selv hele tiden. Ikke for å virke sær, overlegen eller generelt teit, men… Vel. Les gjennom innlegget jeg har linket til over først i alle fall. Takk. :-)

>